– De er så fine og snille. Og så nysgjerrige!
Det er midt på dagen i Trondheim, men på Kavli-senteret er det rottenatt og full aktivitet i burene når May-Britt Moser åpner opp for å se hvordan det står til med de små gnagerne. Det kravles, det krafses og det klatres, mens det rykker i nysgjerrige snuter.
Det bor et hundretalls av dem her, alle med samme jobb:
Være lykkelige rotter med friske hjerner, som May-Britt og Edvard Moser, begge Nobel-vinnere og professorer i nevrovitenskap ved NTNU, kan studere.
Sammen med både to- og firbeinte kolleger sto de bak oppdagelsen av gittercellene – viktige for hjernens stedssans – og ble landets mest kjente forskerduo, noe som sikret dem Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014.
– Vi har hatt suksess fordi vi har hatt mulighet til å ikke akseptere de tradisjonelle måtene å forske på, sier Edvard Moser.
– Fordi vi har kunnet velge våre egne veier har vi nådd så langt som Nobelprisen. Den friheten er veldig verdifull.
Vil endre grunnloven
Akkurat hvor mye friheten til forskere som Moser-duoen er verdt, er et spørsmål som snart skal besvares i Stortinget. Et forslag om å innlemme fri forskning i grunnloven bearbeides i disse dager før det skal opp til behandling.
Fri forskning handler om flere ting – om ytringsfrihet, om friheten til å selv bestemme hva man forsker på, og om tid og ressurser til å faktisk ha mulighet til å utøve denne friheten i praksis. For forskere er den akademiske friheten en helt essensiell verdi, men ifølge Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther er den nå under sterkt press i mange land.
– Det gjelder også i land med sterke demokratiske tradisjoner, sier han.
– Forskningen er best når forskerne står fritt til å søke sannheten, og derfor mener vi tiden er inne for å bygge et sterkere vern for vitenskapen. Det trengs for å bekjempe klimaendringene, ta vare på demokratiet vårt og gjøre samfunnet bedre for alle.
Dette er grunnen til at Forskerforbundet i disse dager sender ut en underskriftskampanje til støtte for lovforslaget. Men hva er egentlig den frie forskningen? Hvorfor er den så viktig?
Og er den virkelig så presset at den trenger beskyttelse i grunnloven?
“A large, heavily bolded quote for emphasis and breaking up content.”
Full name
Role at company
Last subheader, for good measure
Finally you arrive at the ending of the article. This is a good place to wrap things up and conclude with takeaways. If you’re writing something for a more traditional publication, it can be nice to end on an anecdote that mirrors the theme of the piece. If you’re putting together some content for a company blog, you’ll probably just want to close out in a tidy way and include a CTA of some kind. Writers should take note: Usually, when you write a draft, you finally get to the main point at the end. An old editing trick is to take that idea and put it at the top of the piece. Consider whether that would work for you in this case.
